Historie

Åfjord Idrettslag ble stiftet søndag 23. februar 1923 på Aa handelsforening på Monstad. Den første formannen av idrettslaget var Petter K. Bye, som sammen med Ole O. Hubakken, Olaf O. Aune, Ole Mølslett og Sigurd Arnevik utgjorde det første styret. Medlemskontingenten i 1923 ble satt til 1 krone i året. Idrettslaget ble opprinnelig dannet under navnet «Mjølner», noe som ble endret da idrettslaget søkte opptak i Norges Fotballforbund i 1963. «Mjølner Narvik» var allerede medlem av NFF, og det ble derfor besluttet å endre navn til Åfjord Idrettslag.

I starten var Åfjord Idrettslag en klubb stiftet av skøyteløpere, med størst fokus på vinteridrett de første årene. Historien viser oss at det også før i tiden var vanskelig å planlegge skirenn i Åfjord, da man i 1924 hadde flere mislykkede forsøk på å gjennomføre «langrend» på grunn av dårlig føre.

På årsmøtet 22.04.1928 ble det bestemt at idrettslaget så snart det hadde oppnådd et tilstrekkelig antall medlemmer skulle melde laget inn i Sør-Trøndelag distriktslag for idrett, for i samarbeide med dette å oppnå bedre resultater.

Fotballavdelingen startet opp sommeren 1932. Aa Fotballag og Nordalens Fotballag stilte hvert sitt lag, og etter lagsmøtet i Idrettslaget Mjølner den 6/11.1932 ble det besluttet å oppsette en pokal som disse to lagene skulle konkurrere om. Pokalen skulle bestå av 11 sølv-støpt, og det laget som skulle få den til odel og eie måtte vinne to ganger. Aa Fotballag vant den første kampen 3-2, mens Nordalens Fotballag ikke klarte å mønstre nok spillere til returkampen. Dermed ble pokalen vunnet av Aa Fotballag.

På årsmøtet 23/4.1934 ble det vedtatt å fortsette arbeidet med å skaffe en idrettsplass. På møtet ble det også enstemmig vedtatt å kjøpe inn en startklokke. Idrettslaget hadde fått bevilget 900,- kroner fra Distriktslaget for å bygge hoppbakke eller idrettsplass. Flertallet på møtet stemte for idrettsplass, og det ble dannet en komite for å finne tomt for denne plassen. Den første banen ble lagt vest for den gamle lysløypetraseen i Prestgårdshaugen. Selv om baneforholdene her var greie, lå banen for langt utenfor allfarveg, og et tiår senere var en ny bane på gang.

Det første sykkelrittet i regi av idrettslaget ble arrangert i 1938. Alle 5 deltagerne som stilte til start klarte merkekravet. Løypa som hadde start og målgang ved Furuly gikk utover til Grimstad hvor deltagerne snudde. Løpet ble vunnet av Arne J. Stjern med en tid på 39 min. og 4 sek.

På denne tiden ble også ungdomshuset Furuly ikke bare brukt til sosiale sammenkomster, men også brukt til turnaktiviteter. I storsalen var det både ringer, bom og ribbevegg, samt en del annet turnutstyr.

Under krigen ble kassebeholdningen og sportsmateriellet gjemt unna slik at nazistene ikke skulle få noe nytte av det, og man var enig om å oppløse laget og «drive med litt illegal idrett» for å unngå at idrettslaget skulle få nytt nazistisk styre. 1. mai 1945 var igjen medlemmene samlet i ungdomshuset Furuly og gjenopptok driften. Mange tegnet seg nå som medlemmer i laget, og utpå høsten 1945 ble det arrangert terrengløp, og utover sommeren var det en god del fotballkamper. Det ble også arrangert ny pokalturnering på fotballbanen ved Momyr, hvor Mjølner og Hopstad Fotballag fikk en aksje hver i pokalen.

Idrettslaget leide nå et areal av Hans Knudsen på Åmyra og opparbeidet en ny idrettsplass. Den ble offisielt åpnet 22/8.1948. Men på grunn av dårlig isolasjonsmasse og regn var banen i en dårlig forfatning. Det ble arrangert en kamp mellom «en del av bygdas damer og herrer av litt eldre dato». Damene gikk seirende ut av dysten, noe de kunne takke en «ikke så lite partisk dommer» for. Det ble også arrangert en fotballkamp mellom Mjølner og Stordalen, men denne kampen ble ikke ferdigspilt da ballen røk i andre omgang. Arrangementet ble avsluttet med oppvisning i høydehopp for herre og håndball for damer, og om kvelden arrangerte idrettslaget fest med dans.

I 1963 søkte Mjølner Idrettslag om opptak i Norges Fotballforbund, men måtte da altså endre navn for å få bli medlem. Igjen var det skøyteløperne som dro i gang idrettsarbeidet. Først på 1960-tallet hadde Åfjord flere talentfulle ungdommer med Knut Meland og Alf Morten Monstad som de fremste løperne. Begge hevdet seg godt på kretsnivå. Sesongen 1962/63 ble det lagt is på nye Åset stadion. Over 500 tilskuere hadde møtt opp til åpningsstevnet. Det ble gjort flere forsøk på dette i årene etter, men ustabile vintre og skader på grasmatta gjorde at det ble slutt med skøyteis på Åset stadion. De fleste stevnene ble gått enten på Hutjønna eller på Åsmundvatnet. I 1964 ble det arrangert kretsstevne med egen tidtakerbu og høytaleranlegg ute på isen på Åsmundvatnet.

Utover 1960-tallet fikk friidretten i idrettslaget en flott oppsving. Det hele startet tidlig på 1960-tallet med terrengløp. Terrengløpene i Åfjord er udødeliggjort av forfatteren Thorvald Sund, som har beskrevet et terrengløp i Åfjord i boka om Onkel Oscar. Hans B. Skaset er den åfjordingen som har markert seg sterkest i norsk idrettsmiljø. Han representerte riktignok Freidig da han satte norgesrekorder og tok NM-gull i 10-kamp friidrett, men kom tilbake til Åfjord og var med i arbeidet for friidrett i Åfjord IL inntil han ble engasjert åp Norges Idrettshøgskole og senere ble en markert leder av Norges Idrettsforbund.

Tidlig på 70-tallet hadde klubben om lag 25 seniorløpere på lagene sine. Det var mange gode løpere, men den som kom lengst var nok Oddmund Rånes som konkurrerte i Norgeseliten, og ble B-Norgesmester flere ganger. Randi Rasmussen reiste til NM i friidrett, og kom hjem med den eneste bronsemedaljen i NM som er vunnet av et medlem i Åfjord Idrettslag.

Utover 60-tallet kom ski for alvor inn i idrettslaget igjen, og vi fikk besøk av Norgeseliten anført av Gjermund Eggen, Ole Ellefseter og Harald Grønningen måtte se seg slått av Pål Tyldum. På denne tiden var det også stor interesse for hopping på ski, og i Nessabakkan, Mælanbakkan og Buengbakkan ble det hoppet opp mot 30 meter på vanlige turski. I 1968 ble det første Momyrrennet fra Momyra til Aa arrangert. Det var stor oppslutning om rennet, som senere ble avholdt bare på Momyra på grunn av vanskelige snøforhold. Det ble også nå lansert planer om lysløype. Det ble vedtatt å bygge trase oppe i Prestegårdshaugen og frem til Åset. Løypa sto klar i 1971, men snøfattige vintere førte til at dette området ble omregulert til boligområde. Skiaktivitetene ble dermed flyttet til Hutjønna, der idrettslaget kunne ta ibruk det nye klubbhuset i 1984. Etter hvert ble det også bygd lysløyper både på By og i Sørdalen, og i 1988 ved Momyrstua i regi av grendelaget i Nordalen.

Høsten 1969 ble den første håndballtreningen arrangert av Åfjord Idrettslag. En gruppe ungjenter møtte opp, totalt fremmed for den nye aktiviteten. Men de lærte fort, hadde talent, og det første skikkelige håndballaget var et faktum. Dårlige treningsforhold hindret ikke en god vekst i håndballinteressen, bredden økte og vi fikk mange gode lag i serien. Utover 80-tallet fikk vi flere lag som markerte seg sterkt. Håndballinteressen har holdt seg godt i Åfjord. Aktiviteten fikk et ekstra løft etter at Åfjordshallen sto ferdig i 1993, og håndballgruppa er i dag en av de to store gruppene i idrettslaget.

Med fremveksten av flere idretter på 1960-tallet kom også spørsmålet om nye drakter. De nye draktene anno 1967 hadde rød jakke med hvit krage og mansjetter og blå bukse. Fotballaget valgte rød og hvit. Det viste seg imidlertid at mange andre lag i kretsen hadde samme farge. Derfor ble det bestemt å gå tilbake til de gamle fargene som idrettslaget Mjølner hadde fått godkjent; gul og brun. I 1996 ble dette endret, slik at Åfjord Idrettslags farger i dag er gul og sort.

Nå kom spørsmålet om hvordan man skulle finansiere den økte aktiviteten. Ledelsen valgte å satse på dansefester. Særlig etter at ungdomshuset Furuly var ferdig restaurert i 1974 ble det fart på sakene, og flere kjente orkester kom til bygda. New Jordan Swingers, Four Jets, Vømøl og Heimevernslaget trakk fulle hus og stor stemning, som ga etterlengtet mynt i kassa. På denne tiden ble «Laksivalen» lansert som en inntektskilde. Konseptet var en kombinasjon av laksefiskekonkurranse og idrettsaktiviteter. Laksivalen ble en viktig inntektskilde for laget, sammen med dansefestene, som formannen i 1976 beskrev som en enkel måte å skaffe penger på. Fra 1985 ble laksivalen innlemmet i Åfjordsdagan.

Utover 60-tallet fikk Åfjord IL flere gode lag i aldersbestemte klasser. Hjemmeseier, helst med mange mål, var obligatorisk. Det var imidlertidig vanskelig å få til skikkelige seniorlag. Et forsøk i 1968, og et nytt forsøk i 1971 ga seniorlag, men ingen kontinuitet. I 1973 la man føringer for arbeidet med fotballaktiviteten, og seniorlaget ble påmeldt i 5. divisjon. En av problemene var treningsforholdene. Grusbanen hjalp noe, men grasmatta på Åset var ofte i en bedrøvelig forfatning. Det var derfor stor lettelse da det ble bestemt at Åfjord skulle få den første kunstgressbanen på Fosen. Med en egenandel fra idretten med god støtte fra Åfjord Sparebank og Taubåtkompaniet bygde Åfjord kommune banen i 2001.

Utover 70-tallet ble planene om en lagshytte for Åfjord lansert. Momyr skole som allerede da var en del brukt som leirskole ble valgt. Momyrstua ble et fellesprosjekt mellom det lokale grendalaget Elvtun Huslag og Åfjord Idrettslag. I 1974 sto Åfjord Helsesenter ferdig, og den gamle helseheimen skulle rives. Dette ble satt bort til Åfjord Idrettslag som rev bygningen på dugnad. Pengene for arbeidet og materialene som ble solgtble brukt til å bygge Momyrstua, som sto ferdig i 1976. Etter mange års samdrift er det i dag grendelaget som står for drifta.

Etter at svømmehallen på Åset ble bygd i 1976 hadde idrettslaget en stund en egen svømmegruppe med mange medlemmer. Foruten de obligatoriske treningene ble det også arrangert en god del svømmekonkurranser.

Orientering ble også lansert som en gren i idrettslaget på 80-tallet. Instruktører ble utdannet, og O-kart over Hutjønna-området ble laget, uten at det ble den helt store responsen.

Trimgruppa er derimot en gruppe som har en meget stor aktivitet. Den har engasjert mange mosjonister og arrangert ulike trimaktiviteter opp igjennom årene. Kjentmannsmerket, der 30 poster ble plassert ut rundt omkring i Åfjord var en av disse. Denne har nå blitt videreutviklet til en meget godt brukt app «Åfjordtrimmen» som i 2019 også vil omfatte nåværende Roan kommune. Trimgruppa arrangerer også onsdagstrim hver onsdag i sommerhalvåret, med mange deltagere.

I 1985 vedtok Åfjord IL å starte arbeidet med å bygge idrettshall i Åfjord. Stor fremgang innen håndballgruppa skapte behov for egen innendørs treningsbane og kamparena. 3 år senere var saken løftet opp på kommunalt nivå, og den konkrete planleggingen startet. Etter en omfattende dugnadsinnsats ble Åfjordhallen åpnet av kulturminister Åse Kleveland 16. oktober 1993. Hallen har blitt en arena for både idrett og større arrangement. Det største idrettsarrangementet er nok landskampen mellom Danmark og Tyskland i 1995, med Anja Andersen som den store stjerna. Kombinasjonen av skole og idrett gjør at hallen er i bruk hele uka.

Etter at Åfjordhallen sto ferdig i 1993 med klatrevegg, startet etter hvert klatregruppa opp og har i dag mange aktive klatrere i sin gruppe.

I 2012 kom også El-innebandy til og er et flott tilskudd til en klubb som har som mål å kunne tilby aktivitet for alle. El-innebandy er en sterkt voksende idrett for funksjonshemmede i Norge. I el-innebandy kjører utøverne en el-stol med en joystick - noe som gjør det mulig for personer med sterk funksjonsnedsettelse å delta. Åfjord Idrettslag er den eneste klubben på Fosen som har dette tilbudet til sine medlemmer.